Ikke ordet i min makt 



Lesning: 
1 Mos 1,1-31 (Vi holder oss i skapelsesfortellingen litt til).

 Oppdagelser:
Hva er gjemt i den kraften ordet fra Guds munn har? Det er kanskje fra skapelsesberetningen vi har uttrykket å "ha ordet i sin makt"?

I begynnelsen ordnet Gud opp i kaos og skapte kosmos, denne detaljerte sammenhengende helheten som utgjør vårt underfulle univers. Er det ikke ganske fascinerende hvor «jordnært» det hele beskrives i skapelsesberetningen? Skaperen brukte «bare» bydende ord og så falt strukturene på plass. «Det skal bli lys!» «Jorden skal bli grønn!» «Vannet skal myldre av liv!»
Skapelsesberetningen gir ordet fra Guds munn en autoritet som trumfer alle andre krefter. Mine ord er tidt og ofte bare slag i løse lufta. Men heller ikke om det er Gud som er subjekt for ordene, er det lett å forstå at de kan ha en slik kraft. Det må da for eksempel mer til enn bibelord for å skape tro hos et menneske?

Nei, det må faktisk ikke mer til. Og her insisterer Bibelen:
«Han talte, og det skjedde, han befalte, og det sto der». Salme 33,9
«Slik er mitt ord som går ut av min munn, det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til». Jes 55,11

Det trenger ikke være noen motsetning mellom Guds bruk av ord og andre slags sterke virkemidler. Men at Gud bruker ord ser ut til å være viktig. Kan en årsak være at det understreker Gud som en personlig kraft? Han er ikke bare energi og materie, slik vitenskapen kan tenke om universets opphav. Og da er heller ikke vi bare energi og materie.

Spor av Jesus:
Hele Bibelen starter med å gi Guds ord autoritet. Dypest sett må det forstås som at ordet og etterhvert alle de åpenbarte ordene (i Bibelen) nærmest konstituerer og temmer alle slags krefter mellom himmel og jord. Alt må underordne seg Guds ord.
Derfor er det så mektig når det blir avdekket at Ordet er en person i Johannes-evangeliets første kapittel: "Ordet var hos Gud. Ordet var Gud... Og Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss". Ordet = Logos = Jesus Kristus.
Og de andre forfatterne av Det nye testamentet samstemmer: "Livets opphavsmann" kalles Jesus i Peters tale i Apgj 3,15. Og Paulus sier: «For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.». Kol 1,16-17.

Gjenskinn:
Jeg trenger Guds ord hver dag til å skape orden i min kaotiske verden. Kaoskreftene stritter ofte i mot. Og de kan foraktelig rope: "Har du ikke noe mektigere å utfordre oss med enn bare ord fra en bok?" Slangeløgn fra Djevelen.
Jeg vender meg tilbake mot lyset og bestemmer meg nok en gang: Jeg vil ikke ha ordet i min makt. Jeg vil at Ordet skal ha makt over meg. For Ordet kan ikke løsrives fra Jesus. Og han er min Herre. Hvilke konsekvenser har det for meg i dag?

Gjensvar:
Når jeg tar ordet i min makt,
ta det tilbake, Jesus.
Når mine ord tar større plass enn dine,
sett skapet på plass:
Tal ord fra Gud med kraft til å skape og forvandle!

Vidar
(Illustrasjonsbilde: Unsplash.com)

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kain og Abel: Misunnelsen utenfor døra

Vi skulle tegne fortellingen om Kain og Abel i 2. klasse på barneskolen. Jeg likte ikke tegneoppgaver. Bildene i hodet mitt har liksom aldri funnet veien til tegnearket. Jeg har alltid fått bedre til å lage ord av dem. Sidemannen min, Oven, var bedre på tegning. Om det var beundring eller et stikk av misunnelse jeg kjente på da læreren kikket forbløffet på resultatet, det husker jeg ikke. Jeg tipper det var en god blanding. Uansett har jeg aldri glemt Ovens tegning.  Lesning 1 Mos 4,1-16 «Herren så med velvilje på Abel og offeret hans, men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain brennende harm og så ned.» (1 Mos 4,4-5) Oppdagelser  Det kan være en tynn vegg mellom den anerkjennende beundringen over det andre får til og den destruktive misunnelsen. Hjemmet, klasserommet, arbeidsplassen og menigheten kan være bærere av en kultur der forskjellighet ikke er en trussel. De kan være steder hvor det går sport i å heie på hverandre og glede seg over andres suksess. R
Les mer

Hva har bibelsyn med sedimentære bergarter og kiasmer å gjøre?

Lesning 1 Mosebok 2,4-25 «Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen.» ‭‭1. Mosebok‬ ‭2,4‬  Oppdagelser Noen som orker noen ord om «bibelsyn» på en fredag? «Kommer dere til å ta for dere vanskelige ting i Bibelen?» var det en som lurte på i forbindelse med lansering av «Tidslinjen», den nye serien vi nettopp har startet. Ja, det vil komme fortellinger og tekster som rommer krevende problemstillinger, svarer jeg. Bibelen tåler at vi stiller spørsmål. Av og til vil vi også reflektere over paradokser og tilsynelatende motsetninger i en bok som er blitt til over flere tusen år. Samtidig håper jeg det er mulig å utforske Bibelen uten å fanges av den oppløsningstendensen som preger mange bibelgranskere, blant annet deler av den såkalte «historisk-kritiske» tradisjonen.   Bibelen kan leses slik som geologer leser sedimentære bergarter. Vi kan forsøke å skille ut lag for lag og tenke at det finnes ord og uttrykk som
Les mer

Dina og Sikem: Når ondskapen får kjente ansikter

Det er ikke villdyr eller fremmede monstre uten ansikt som står for ondskapen i Bibelen: Det er naboens sønn, Sikem. Det er Dinas brødre, Simon og Levi. Ja, nettopp Levi, han hvis etterkommere ble tempeltjenere og prester i Israel.  Lesning:   « Da fikk Sikem, sønn av hevitten Hamor, høvdingen der i landet, se Dina. Han tok henne og lå med henne og krenket henne.» (1. Mos 34,2)    « Men den tredje dagen, da de ennå hadde smerter, tok to av Jakobs sønner, Simon og Levi, Dinas brødre, hvert sitt sverd. De kom seg uhindret inn i byen og drepte alle mennene.   De drepte Hamor og Sikem, sønnen hans, med sverd. Så tok de Dina ut av Sikems hus og dro bort.   Jakobs-sønnene kom over de drepte og plyndret byen fordi de hadde gjort søsteren deres uren.   De tok småfeet, storfeet og eslene deres, både det som var i byen, og det som var ute på marken.   Alt av verdi og alle kvinnene og barna deres førte de bort som bytte; alt som var i husene, ranet de.  Da sa Jakob til Simon og L
Les mer