Innlegg

Dina og Sikem: Når ondskapen får kjente ansikter

Bilde
Det er ikke villdyr eller fremmede monstre uten ansikt som står for ondskapen i Bibelen: Det er naboens sønn, Sikem. Det er Dinas brødre, Simon og Levi. Ja, nettopp Levi, han hvis etterkommere ble tempeltjenere og prester i Israel.  Lesning:   « Da fikk Sikem, sønn av hevitten Hamor, høvdingen der i landet, se Dina. Han tok henne og lå med henne og krenket henne.» (1. Mos 34,2)    « Men den tredje dagen, da de ennå hadde smerter, tok to av Jakobs sønner, Simon og Levi, Dinas brødre, hvert sitt sverd. De kom seg uhindret inn i byen og drepte alle mennene.   De drepte Hamor og Sikem, sønnen hans, med sverd. Så tok de Dina ut av Sikems hus og dro bort.   Jakobs-sønnene kom over de drepte og plyndret byen fordi de hadde gjort søsteren deres uren.   De tok småfeet, storfeet og eslene deres, både det som var i byen, og det som var ute på marken.   Alt av verdi og alle kvinnene og barna deres førte de bort som bytte; alt som var i husene, ranet de.  Da sa Jakob til Simon og L

Guds utvalgte bløffmaker

Bilde
«Choose your battles», heter det. Valgte du dine kamper, Jakob? Var det nødvendig å bruke snarveier og skitne triks i kampen for tilværelsen når du allerede før du ble født var spesielt utvalgt og høyt elsket av Gud? Hvorfor dette slitsomme jaget etter menneskers bekreftelser?  Lesning : «En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten. Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom. Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!» Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?» «Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob. Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.»(‭‭1. Mosebok‬ ‭25:29-34‬ ‭N11BM‬‬).  Oppdagelser : Kjære Jakob. Som Abrahams barnebarn er du en av vår tros fedre. En av dem Gud valgte se

Rebekkas fremste karaktertrekk 

Bilde
Hva preger den familiekulturen jeg er en del av? Er det tanken om at "like barn leker best"? Eller tanken om at "den fremmede er en venn jeg enda ikke kjenner"? Hva med menighetskultur, hvis jeg er del av noe sånn? Lesning :  Fortellingen om hvordan Isak og Rebekka "fant hverandre" står i 1. Mos 24.  Dagens ord: « Se, her står jeg ved vannkilden mens døtrene fra byen kommer for å dra opp vann. La det gå slik at når jeg sier til en jente: Rekk meg krukken din så jeg kan drikke, og hun svarer: Bare drikk, du, og kamelene dine vil jeg også gi å drikke, da er det henne du har valgt ut for din tjener Isak. Slik skal jeg vite at du har vist godhet mot herren min.»  (‭1. Mosebok‬ ‭24:13-14‬) Oppdagelser : Etter den sterke fortellingen om Abraham og sønnen Isak i kapittel 22 ( lytt til tale om den her ), hører vi ikke så mye fra Isaks liv. Men vi har beretningen om hvordan han møtte sin kone Rebekka i kapittel 24.  Vi kan henge oss opp i at Abraham og hans

Abraham: Tålmodighet og endringsvilje

Bilde
Når rastløsheten river og sliter i meg, og jeg ikke er fornøyd med livet slik det er, gi meg mer av Abrahams tålmodighet, Far. Når konformiteten og tryggheten lammer meg fra å bryte opp og begi meg dit du vil, gi meg mer av Abrahams endringsvilje, Far. Lesning : «Tarah tok med seg sønnen Abram og sønnesønnen Lot, Harans sønn, og svigerdatteren Sarai, hans sønn Abrams kone. Sammen forlot de Ur i Kaldea for å dra til Kanaans land. Men da de kom til Harran, slo de seg ned der. Tarahs levetid ble 205 år. Så døde Tarah i Harran.» (1 Mos 11,31-32).  Oppdagelser: Abrahams familie kom altså opprinnelig fra Ur i Kaldea. Sannsynligvis lå dette i Mesopotamia i området mellom elvene Eufrat og Tigris – det som er dagens Irak.  Mange regner dette for å være sivilisasjonens vugge – her vokste det ene riket etter det andre fram – de var tidlig ute med effektive jordbruksmetoder, bl.a kunstig vanning med avanserte vanningssystemer, arkitektur av ypperste klasse. Det var også i dette området at

Fedre- og mødrefortellingen - Våre åndelige foreldre

Bilde
Å være far og mor er kanskje det største og viktigste oppdraget vi kan ta på oss i denne verden. Vi kan være det både i fysisk og åndelig forstand. Noen er forhindret fra å få egne barn. De kan fortsatt være viktige åndelige mødre og fedre for mange. Det er ved Guds nåde vi får bli det og være det. Alle andre oppdrag blir små i forhold.  Vi er på vei ut av Urhistorien i vår vandring langs Tidslinjen i Bibelen. Sist søndag var fortellingen om Babels tårn fokus for gudstjenesten i ByMenigheten. Hør talen her.   Lesning: 1. Mos 12, 1-9 Oppdagelser: Den større historien Her sakser jeg fra semesterheftet vårt fra det som står skrevet der om "den større historien", s. 22:  "Det begynner med Abram, 1. Mos. 12. Gud viste seg for Abram tre ganger. Han lovet ham velsignelse og mange etterkommere. Han fikk også et nytt navn, Abraham. Det betyr noe i likhet med «far til mange». Sarai fikk navnet Sara. Gud lovet Abraham at Sara skulle føde en sønn, og hans etterkomm

Kain og Abel: Misunnelsen utenfor døra

Bilde
Vi skulle tegne fortellingen om Kain og Abel i 2. klasse på barneskolen. Jeg likte ikke tegneoppgaver. Bildene i hodet mitt har liksom aldri funnet veien til tegnearket. Jeg har alltid fått bedre til å lage ord av dem. Sidemannen min, Oven, var bedre på tegning. Om det var beundring eller et stikk av misunnelse jeg kjente på da læreren kikket forbløffet på resultatet, det husker jeg ikke. Jeg tipper det var en god blanding. Uansett har jeg aldri glemt Ovens tegning.  Lesning 1 Mos 4,1-16 «Herren så med velvilje på Abel og offeret hans, men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain brennende harm og så ned.» (1 Mos 4,4-5) Oppdagelser  Det kan være en tynn vegg mellom den anerkjennende beundringen over det andre får til og den destruktive misunnelsen. Hjemmet, klasserommet, arbeidsplassen og menigheten kan være bærere av en kultur der forskjellighet ikke er en trussel. De kan være steder hvor det går sport i å heie på hverandre og glede seg over andres suksess. R