Støvet og livspusten 

Lesning: 1 Mos 2, 4-25

Oppdagelser

«Husk at du er støv. Husk at du er mer enn støv.» 

Er det noen grunnleggende likheter og forskjeller mellom hunden min og meg, i følge denne fortellingen?

Vi er støv: Vi er begge formet av støv og jord. (v. 7 og v. 19). Måten det står på sier både noe om menneskets opprinnelse og dets vesen. Vi er dødelige. Flere steder der mennesket knyttes til støvet, er det for å understreke at vi er forgjengelige. (f.eks Job 10,8-9 og Fork 3,20). Og i 3,19, etter syndefallet: «Støv er du, og til støv skal du vende tilbake». Her understreker støvet også vår etiske begrensning. Den svake natur med tilbøyelighet til å falle, var en side ved mennesket helt fra skapelsen av. Muligheten til å falle lå nedlagt i mennesket allerede før syndefallet. 

Vi er mer enn støv: Livspusten som blåses inn i menneskets nese, kunne tenkes å være det samme åndedrettet som dyr er utstyrt med. Men dette ordet brukes normalt ikke om dyr. Det er vanlig å tolke denne livspusten også som at det inkluderer intellektuelle evner, forståelse, kunnskap, språk. (Terje Stordalen). Mennesket er i stand til å gi dyrene navn (2,19). Og ingen av dyrene er menneskets like. Det må en kvinne til for å finne en som er likeverdig mannen.  

Den jødiske rabbien Simcha Bunim er kjent for lignelsen om de to bukselommer. 

Han sa at alle må ha et stykke papir i hver lomme. På det ene papiret står det: «Jeg er bare støv og aske». På den andre står det: «For min skyld ble verden skapt». Når vi kjenner oss nedtrykte, motløse og utrøstelige skal vi gripe til høyre lomme og finne ordene: «For min skyld ble verden skapt.» Men når vi er svært høye på oss selv, skal vi gripe til den venstre lommen og finne ordene: «Jeg er bare støv og aske». Vi er begge deler. Vi er både syndere og hellige, støv og skatter, begrensede, men med utrolig potensial, falne, men elskede. Med en slik bevissthet skal vi strekke oss mot våre mål. Og som kristne kunne vi legge til: «Vi er falne mennesker som Jesus døde for». Ja, støv er vi, men støv som er så høyt elsket at Gud ga sin sønn for oss. (Sitert fra Philip Yancey). 

Spor av Jesus: 

I Joh 20,21 står det at Jesus åndet på disiplene og ga dem Den hellige ånd. Jesus går inn og fortsetter der Gud slapp. Her er det mer enn livet som sådan. Og mer enn  kunnskap og intellekt. Det er kraften til å leve evig ved nådens gjenopprettelse. Og oppdraget med å gi videre denne livskraften: «Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt». 

Gjenskinn 

Hvilken lomme trenger jeg spesielt å gripe til i dag og lese det som står på papirlappen, den venstre eller den høyre? Begge to? 

Gjensvar 

Far, av jord er vi kommet. Til jord skal vi bli. Fra jord skal vi gjenoppstå - ved Den hellige ånd som Jesus Kristus puster inn i oss. 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kain og Abel: Misunnelsen utenfor døra

Vi skulle tegne fortellingen om Kain og Abel i 2. klasse på barneskolen. Jeg likte ikke tegneoppgaver. Bildene i hodet mitt har liksom aldri funnet veien til tegnearket. Jeg har alltid fått bedre til å lage ord av dem. Sidemannen min, Oven, var bedre på tegning. Om det var beundring eller et stikk av misunnelse jeg kjente på da læreren kikket forbløffet på resultatet, det husker jeg ikke. Jeg tipper det var en god blanding. Uansett har jeg aldri glemt Ovens tegning.  Lesning 1 Mos 4,1-16 «Herren så med velvilje på Abel og offeret hans, men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain brennende harm og så ned.» (1 Mos 4,4-5) Oppdagelser  Det kan være en tynn vegg mellom den anerkjennende beundringen over det andre får til og den destruktive misunnelsen. Hjemmet, klasserommet, arbeidsplassen og menigheten kan være bærere av en kultur der forskjellighet ikke er en trussel. De kan være steder hvor det går sport i å heie på hverandre og glede seg over andres suksess. R
Les mer

Hva har bibelsyn med sedimentære bergarter og kiasmer å gjøre?

Lesning 1 Mosebok 2,4-25 «Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen.» ‭‭1. Mosebok‬ ‭2,4‬  Oppdagelser Noen som orker noen ord om «bibelsyn» på en fredag? «Kommer dere til å ta for dere vanskelige ting i Bibelen?» var det en som lurte på i forbindelse med lansering av «Tidslinjen», den nye serien vi nettopp har startet. Ja, det vil komme fortellinger og tekster som rommer krevende problemstillinger, svarer jeg. Bibelen tåler at vi stiller spørsmål. Av og til vil vi også reflektere over paradokser og tilsynelatende motsetninger i en bok som er blitt til over flere tusen år. Samtidig håper jeg det er mulig å utforske Bibelen uten å fanges av den oppløsningstendensen som preger mange bibelgranskere, blant annet deler av den såkalte «historisk-kritiske» tradisjonen.   Bibelen kan leses slik som geologer leser sedimentære bergarter. Vi kan forsøke å skille ut lag for lag og tenke at det finnes ord og uttrykk som
Les mer

Dina og Sikem: Når ondskapen får kjente ansikter

Det er ikke villdyr eller fremmede monstre uten ansikt som står for ondskapen i Bibelen: Det er naboens sønn, Sikem. Det er Dinas brødre, Simon og Levi. Ja, nettopp Levi, han hvis etterkommere ble tempeltjenere og prester i Israel.  Lesning:   « Da fikk Sikem, sønn av hevitten Hamor, høvdingen der i landet, se Dina. Han tok henne og lå med henne og krenket henne.» (1. Mos 34,2)    « Men den tredje dagen, da de ennå hadde smerter, tok to av Jakobs sønner, Simon og Levi, Dinas brødre, hvert sitt sverd. De kom seg uhindret inn i byen og drepte alle mennene.   De drepte Hamor og Sikem, sønnen hans, med sverd. Så tok de Dina ut av Sikems hus og dro bort.   Jakobs-sønnene kom over de drepte og plyndret byen fordi de hadde gjort søsteren deres uren.   De tok småfeet, storfeet og eslene deres, både det som var i byen, og det som var ute på marken.   Alt av verdi og alle kvinnene og barna deres førte de bort som bytte; alt som var i husene, ranet de.  Da sa Jakob til Simon og L
Les mer