Fedre- og mødrefortellingen - Våre åndelige foreldre


Å være far og mor er kanskje det største og viktigste oppdraget vi kan ta på oss i denne verden. Vi kan være det både i fysisk og åndelig forstand. Noen er forhindret fra å få egne barn. De kan fortsatt være viktige åndelige mødre og fedre for mange. Det er ved Guds nåde vi får bli det og være det. Alle andre oppdrag blir små i forhold. 

 Vi er på vei ut av Urhistorien i vår vandring langs Tidslinjen i Bibelen. Sist søndag var fortellingen om Babels tårn fokus for gudstjenesten i ByMenigheten. Hør talen her.  

 Lesning: 1. Mos 12, 1-9

 Oppdagelser: Den større historien

 Her sakser jeg fra semesterheftet vårt fra det som står skrevet der om "den større historien", s. 22: 

 "Det begynner med Abram, 1. Mos. 12. Gud viste seg for Abram tre ganger. Han lovet ham velsignelse og mange etterkommere. Han fikk også et nytt navn, Abraham. Det betyr noe i likhet med «far til mange». Sarai fikk navnet Sara. Gud lovet Abraham at Sara skulle føde en sønn, og hans etterkommere skulle bli så tallrike som stjernene på himmelen. Han lovet at de skulle bo i et land som Gud ville gi dem, Kanaans land.

 Historiene om Abraham, Isak og Jakob har lenge vært kalt «Fedrehistorien», eller «Patriark-fortellingene». Men de kan like gjerne hete «Fedre- og mødre-fortellingene», for Sara, Rebekka og Rakel er viktige personer i disse historiene. 

 Inndelingen av historiene er slik:

1.Mos.12-25,18: Historien om Abraham 
1.Mos.25,19-36,43: Historien om Isak 
1.Mos.37-50: Historien om Jakob og hans familie


Forskere er ganske uenige om mye i disse historiene, men mange jødiske og kristne forskere har datert Abrahams liv til ca. 1700 f. Kr. Uansett er dette noen av de viktigste tekstene i Det gamle testamentet. Abraham tas ut og blir lovet en stor ætt. Men utvelgelsen skjer ikke for hans egen del, den skjer for å føre Guds velsignelse ut til folkene. Med Guds løfter til Abraham i 1 Mos 12 begynner frelseshistorien. Det betyr at denne fortellingen er startpunktet for Guds plan for å frelse menneskene, og en viktig forutsetning for hele kirkens liv.

Et sentralt ord om denne utvelgelsen og pakten er 5. Mos. 7,6-11, der Gud sier at dette ikke skjedde på grunn av noe fortrinn ved Israel. Gud elsker dette folket og vil holde sine løfter, det løftet som begynte med Abraham i 1. Mos. 12: «I deg skal alle slekter på jorden velsignes». Og på tross av alle vansker som fedre- og mødrehistorien forteller om, så er Gud fast bestemt på å føre sin vilje igjennom.

Samtidig er fortellingen om Abraham en fortelling om hvem Gud er. Han er den som kan skape liv der det før var ufruktbarhet, og han er den som slutter fred med mennesker. Han er den som velsigner og den som er guddommelig og allmektig og dermed også helt annerledes enn oss. Derfor kan vi noen ganger ikke forstå ham.

I Det nye testamentet ser vi at frelsen i Jesus Kristus forkynnes for alle folkeslag, og vi kan kalle oss Abrahams barn fordi vi tar del i hans folks tro og tillit til Guds frelse."

 Gjenskinn 

Abram får først senere i historien sitt nye navn: Abraham, som betyr "far til mange". En som i utgangspunktet var forhindret fra å få barn. 

 Å være far og mor er kanskje det største og viktigste oppdraget vi kan ta på oss i denne verden. Vi kan være det både i fysisk og åndelig forstand. Noen er forhindret fra å få egne barn. De kan fortsatt være viktige åndelige mødre og fedre for mange. Det er ved Guds nåde vi får bli det og være det. Alle andre oppdrag blir små i forhold. 

 Gjensvar

 Far, takk for dem som har vært og fortsatt er mine åndelige mødre og fedre. (Nevn en eller flere ved navn.) Takk for at du sendte dem til meg på viktige punkter i mitt liv. Jeg ber om at også jeg, ved din nåde og utvelgelse, skal få være til velsignelse for andre.

 Amen. 

 (Illustrasjonsbilde: Andre Hunter / Unsplash.com)

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kain og Abel: Misunnelsen utenfor døra

Vi skulle tegne fortellingen om Kain og Abel i 2. klasse på barneskolen. Jeg likte ikke tegneoppgaver. Bildene i hodet mitt har liksom aldri funnet veien til tegnearket. Jeg har alltid fått bedre til å lage ord av dem. Sidemannen min, Oven, var bedre på tegning. Om det var beundring eller et stikk av misunnelse jeg kjente på da læreren kikket forbløffet på resultatet, det husker jeg ikke. Jeg tipper det var en god blanding. Uansett har jeg aldri glemt Ovens tegning.  Lesning 1 Mos 4,1-16 «Herren så med velvilje på Abel og offeret hans, men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain brennende harm og så ned.» (1 Mos 4,4-5) Oppdagelser  Det kan være en tynn vegg mellom den anerkjennende beundringen over det andre får til og den destruktive misunnelsen. Hjemmet, klasserommet, arbeidsplassen og menigheten kan være bærere av en kultur der forskjellighet ikke er en trussel. De kan være steder hvor det går sport i å heie på hverandre og glede seg over andres suksess. R
Les mer

Hva har bibelsyn med sedimentære bergarter og kiasmer å gjøre?

Lesning 1 Mosebok 2,4-25 «Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen.» ‭‭1. Mosebok‬ ‭2,4‬  Oppdagelser Noen som orker noen ord om «bibelsyn» på en fredag? «Kommer dere til å ta for dere vanskelige ting i Bibelen?» var det en som lurte på i forbindelse med lansering av «Tidslinjen», den nye serien vi nettopp har startet. Ja, det vil komme fortellinger og tekster som rommer krevende problemstillinger, svarer jeg. Bibelen tåler at vi stiller spørsmål. Av og til vil vi også reflektere over paradokser og tilsynelatende motsetninger i en bok som er blitt til over flere tusen år. Samtidig håper jeg det er mulig å utforske Bibelen uten å fanges av den oppløsningstendensen som preger mange bibelgranskere, blant annet deler av den såkalte «historisk-kritiske» tradisjonen.   Bibelen kan leses slik som geologer leser sedimentære bergarter. Vi kan forsøke å skille ut lag for lag og tenke at det finnes ord og uttrykk som
Les mer

Dina og Sikem: Når ondskapen får kjente ansikter

Det er ikke villdyr eller fremmede monstre uten ansikt som står for ondskapen i Bibelen: Det er naboens sønn, Sikem. Det er Dinas brødre, Simon og Levi. Ja, nettopp Levi, han hvis etterkommere ble tempeltjenere og prester i Israel.  Lesning:   « Da fikk Sikem, sønn av hevitten Hamor, høvdingen der i landet, se Dina. Han tok henne og lå med henne og krenket henne.» (1. Mos 34,2)    « Men den tredje dagen, da de ennå hadde smerter, tok to av Jakobs sønner, Simon og Levi, Dinas brødre, hvert sitt sverd. De kom seg uhindret inn i byen og drepte alle mennene.   De drepte Hamor og Sikem, sønnen hans, med sverd. Så tok de Dina ut av Sikems hus og dro bort.   Jakobs-sønnene kom over de drepte og plyndret byen fordi de hadde gjort søsteren deres uren.   De tok småfeet, storfeet og eslene deres, både det som var i byen, og det som var ute på marken.   Alt av verdi og alle kvinnene og barna deres førte de bort som bytte; alt som var i husene, ranet de.  Da sa Jakob til Simon og L
Les mer